I kristne, apokalyptiske forestillinger er Antikrist en mystisk, personifisert «motkristus» som er motstander av Jesus Kristus. Renessansekunstneren Luca SignorellisLa predicazione dell'Anticristo fra omkring år 1500 er et av flere veggmalerier i San Brizio-kapellet i katedralen i Orvieto som framstiller scener fra bibelske profetier om «endetiden» og «dommedag»».[1][2] Den sentrale figuren i «Antikrists preken» tolkes som en «falsk Kristus» (pseudokhristos) og «forfører», kanskje kjetteren Savonaròla, som «fornekter Faderen og Sønnen». Figuren likner på Kristus, står på en marmorsokkel med offergaver i gull og forkynner mens Satan hvisker ham i øret.[3] I mengden foregår overgrep, en kvinne selger seg til en eldre mann og en engel med løftet sverd stråler i blodrødt og kaster ut en skikkelse fra himmelen.[4]
Antikrist (gresk Ἀντίχριστος [antíkʰristόs], jamfør ἀντί [antí], «mot, istedenfor», og χριστός [kʰristόs], «den salvede») er én eller flere personer i kristen og sunnimuslimsk endetidslære (eskatologi) som i «de siste tider» vil forkynne falsk lære om
