Atlantis
Atlantis (kjent på gammelgresk som «Ἀτλαντὶς νῆσος», «Atlantís nēsos», dvs. øya til Atlas) er en mytisk øy, by og kontinent beskrevet av Platon i dialogene Timaios og Kritias,[1] angivelig basert på en 8.000 år gammel egyptisk tradisjon som Solon tok med seg til Athen. Atlantis hørte til under havguden Poseidon. Hans sønn Atlas ble stamfar til befolkningen på Atlantis, «atlantidene», som la under seg land helt til Italia og Egypt før de angivelig ble stoppet av Athen, bystaten som var Platons moralske ideal. Etter jordskjelv og flom ble Atlantis til sist oppslukt av havet,[2] «det sunkne Atlantis».
Utover Platon bekrefter ingen andre greske kilder eksistensen av noe Atlantis, og selv gir han ikke en gang opplysninger om befolkningen, språket deres eller landskapet utenfor hovedstaden. I sine dialoger gjorde Platon ofte bruk av myter til å understreke det han mente, i dette tilfellet hans oppfatning av idealstaten. Kritias er en forfallshistorie, der Platon sammenligner hvor grøderik jorden var i Attikas gullalder, sammenlignet med tilstanden på Platons tid. I de angivelig 9.000 årene siden den påståtte krigen mellom Athen og Atlantis, ble Attikas fruktbare jord skylt til havs, og etterlot Attika bart og steinete som «en syk manns knoklete kropp». Dette minner om Hesiods dikt «Arbeid og dager», om «gullalderen»s mennesker som levde tett på Olympens guder, men ble etterfulgt av den ringere «sølvalderslekten», og alt gikk fra galt til verre etter hvert som «bronsealderslekten» ble avløst av «jernalderslekten».[3]
Ifølge Platon lå Atlantis nær «Herkules' klipper» (dvs. de to sidene av Gibraltarstredet), og hovedstaden bestod av mektige sirkulære kanaler med et palass i sentrum. Solon skal ha beskrevet dimensjoner og utforming av byen i detalj. Aristoteles avviste beretningen som fiksjon. I middelalderen og nyere tid har interessen for Atlantis vokst, og man identifiserte landet med ulike områder, for eksempel Santorini (Thera/Thira i Hellas), Malta, Tartessos (på den iberiske halvøy), Irland, Helgoland (i Tyskland i Nordsjøen), Bimini, Bolivia, eller til og med Antarktis.
Teorier om Atlantis' beliggenhet
[rediger | rediger kilde]
Dette er en oversikt over steder man mener Atlantis kan ha vært plassert.[4]
Skandinavia
[rediger | rediger kilde]Den svenske arkeologen Olof Rudbeck fra 1600-tallet skrev en serie bøker om myten om Atlantis med tittelen Atlantica, der han hevdet at det legendariske, tapte, sunkne kontinentet faktisk lå i Sverige. Han gikk enda lenger i sitt arbeid og hevdet at Gamle Uppsala faktisk var hovedstaden i Atlantis, etter å ha gravd ut flere uvanlig skjeletter av høye menn.
Olof Rudbeck var en betydelig svensk vitenskapsmann. Som ung oppdaget han lymfesystemet. Han var kirurg, arkitekt, botaniker, astronom, komponist og arkeolog. Da han i 1660-årene ville utarbeide et kart over området ved Mälaren, fant han det han mente var påfallende likheter mellom stedsnavnene der og ved Middelhavet. Som et resultat skrev han verket Atlantica i fire bind på i alt ca. 3.000 sider, utgitt fra 1679 til 1702. Av verket fremgår det at Skandinavia er sivilisasjonens vugge, Atlantis, og at svensk er verdens urspråk, som blant annet hebraisk og latin stammer fra. Rudbeck konkluderte med at ikke bare Atlantis, men også Hades og Olympen lå på «wåra Atlantiska Õö», som han kalte Skandinavia. Han sendte en ekspedisjon til Nordkalotten for å lete etter Hades. Antikkens guder og helter måtte etter hans mening ha vært svensker eller besøkt Sverige. Nordkapp og Kullen i Sverige var minner om Herkules' bedrifter, mens Øresund (og ikke Gibraltarstredet) var de egentlige «Herkules' søyler». Likeledes var Tjøme det Thymaterion som Gibraltar-farerne Hanno og Skylaks hadde besøkt i århundrene f.Kr. Skylaks hadde ifølge Rudbeck også besøkt Arendal og Grimstad.[5]
De teoriene satte heller ikke hans samtid større lit til. Ludvig Holberg skrev en satire over Rudbecks skrifter, og Denis Diderot anførte i sin encyklopedi Rudbeck som et eksempel på hvorfor man ikke skal blande mytologi og etymologi.[6]
Spania
[rediger | rediger kilde]I 2011 hevdet professor Richard Freund fra Hartford-universitetet i Connecticut at Atlantis befant seg i Europas største våtmarksområde, Donaña-parken nord for Cádiz i Spania. Juan Villarías-Robles, antropolog ved den spanske regjeringens vitenskapelige forskningsinstitutt, CSIC, og medarbeider i teamet som undersøker gamle bosetninger i Donaña, er uenig i professor Freunds konklusjoner. Ifølge ham er professoren opptatt av sin egen kontroversielle teori om at kong Salomon var på leting etter elfenben og gull i Tartessos.[7]
Ved Malta i Middelhavet
[rediger | rediger kilde]
På Malta finnes ruiner fra en eldgammel kultur. Malta er derfor utpekt som ett av de stedene der Atlantis kan ha befunnet seg. Der er rester av byggverk reist av kjempesteiner, og oppmuringer som kan ligne vannkanaler, kanskje som en del av et større system.
Under siste istid var store deler av vannet i havene bundet opp i isbreer. Man regner med at havet sank rundt 130 meter. Gibraltar har snittdybde på 375 meter, så Middelhavet ble ikke adskilt fra Atlanterhavet. Det ble imidlertid Svartehavet, siden Dardanellene har en dybde på 23 meter. den majestetiske og enorme fyllingen av Svartehavet skjedde for rundt 8-9000 år siden, og tok rundt 400 år, med en gigantisk vannføring. Overflaten på Svartehavet før fylling var på ca -400 meter. Store elver med svær vannføring fra bresmelting i nord, må ha laget digre elvedelta med ypperlig matjord i Svartehavet. Men vanntilførselen var ikke nok til å kompensere for avdampingen, så derfor en reduksjon av vannmengden i Svartehavet. Det kan godt tenkes at det finnes rester etter jordbruksarealer med kanaler og vanningsanlegg tilsvarende oldtidens Samarkand et eller annet sted i Svartehavet. Malta kan ha vært mye større og kan ha hatt by og havneanlegg som nå ligger 130 meter under vann. Det er noe avhengig av havsokkelen rundt øyen. Poenget er at rester må finnes under vann, sannsynligvis på -130 meter. Det gjelder for så vidt også hele den nordafrikanske kysten, og dessuten resten av Middelhavet. Platon har skildret fyllingen av Svartehavet, i en separat fortelling, så man har valgt å se bort fra samfunnene som ble oversvømt der. Det kan være en feil, fordi Platon har sitt underlag fra Egypt, fra et skript 300 år eldre enn Platon. Det gjør at egypterne kan ha skildret den samme begivenheten, mens Platon har brukt den som en separat begivenhet. Tidspunktet for fyllingen av Svartehavet passer med Platons tidsangivelser. Den gigantiske fyllingen av Svartehavet, er et klimatologisk fenomen av slike dimensjoner at det må ha avstedkommet mengder av sagn og myter hos befolkninger som ikke har hatt muligheter til å få med seg det totale omfanget av begivenheten. De første bysamfunnene man har datert i Tyrkia er rundt 11000 år gamle. Ergo var det i hvert fall i denne delen av verden kunnskaper om utvikling av bysamfunn 2-3000 år før fyllingen av Svartehavet. Fyllingen av Middelhavet fra minus 130 meter til minus 23 meter må ha skjedd fra 13000 til 9000 år siden. I denne perioden er det lite som tyder på byutviklinger i vestlige deler av Middelhavet.
Santorini/Thira (Akrotiri)
[rediger | rediger kilde]
Santorini (offisielt kjent som Thira eller Thera) er en vulkansk gresk øy i Egeerhavet. I 1627 f.Kr. opplevde øya en gigantisk vulkansk eksplosjon som skapte enorme tsunamier og ødela den minoiske kolonien der, samt førte til den minoisk sivilisasjon (regnes som Europas første sivilisasjon) første fall på øya Kreta sørover (denne katastrofen ødela deres palatiale komplekser der). Denne versjonen samsvarer ikke med Platons versjon av Atlantis fall, ved at for eksempel Santorini ligger langt fra Herkules søyler (dvs. utenfor Gibraltarstredet, i vest, et sted i det store Nord-Atlanterhavet). Det er likevel mulig at den voldsomme naturkatastrofen kan ha gitt opphav til legender som senere inspirerte historiefortellere og filosofer som Platon. Et vulkanutbrudd av en viss størrelse vil gi skjelvinger i form av jordskjelv – som havguden Poseidon ble ansett som ansvarlig for – og det virker sannsynlig at en slik naturkatastrofe kan ha gitt folk i nærliggende områder en oppfatning av at de hadde mistet gudenes gunst, slik legenden om Atlantis også beskriver.
Kreta
[rediger | rediger kilde]
En annen teori, som ble fremmet av K. T. Frost i The Times den 19. januar 1909, går ut på at Kreta ble oversvømmet av en tidevannsbølge forårsaket av vulkanutbruddet på Santorini.[8] I denne forbindelse mener noen at den minoiske sivilisasjonens fall kan tilskrives myten om Atlantis, og at Platon faktisk var inspirert av minoernes oppgang og fall.
Sardinia
[rediger | rediger kilde]Et annet bemerkelsesverdig sted i den virkelige verden for Atlantis er øya Sardinia.[9] Noen tror at Atlantis angivelig lå her.
Nord-Amerika
[rediger | rediger kilde]Mange forfattere på 1500- og 1600-tallet antok at kontinentet Platon beskrev var identisk med Amerika. Blant tilhengerne av denne teorien var John Swan, som dermed tror at Amerika/Atlantis sank for en periode for så å dukke opp igjen da det var glemt.
Atlanterhavet
[rediger | rediger kilde]Mange har plassert Atlantis i Atlanterhavet fordi det er oppkalt etter Atlas. Otto Muck, en forsker fra Wien, mente Atlantis måtte ha vært plassert i nærheten av