Hopp til innhold

Bluesrock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bluesrock
Opprinnelse:Electric blues, rock and roll, Britisk blues
Sted og tid:Tidlig til midt på 1960-tallet, i England og USA
Vanlige instrumenter:Bassgitar - Trommesett - Elektrisk gitar - Hammond orgel - Piano - Munnspill - Sang
Popularitet:Mest populær på 1960- og 1970-tallet
Sjangerslektninger
Heavy metal - Hardrock - Boogie rock - Psykedelisk rock - Garage rock - Stoner rock
Muddy Waters i Toronto i 1978 med James Cotton.
Jon Spencer på konsert med Blues Explosion i 2006.

Bluesrock er en musikksjanger som kombinerer blues og rock’n’roll, med vekt på elektrisk gitar, tilsvarende elektrisk blues og rock. Fra dens begynnelse tidlig på 1960-tallet har bluesrock gått igjennom en rekke stilistiske endringer og på veien inspirert hardrock, sørstatsrock, og heavy metal.[1][2] Typiske instrumenter er elektrisk gitar, trommer, bassgitar, keyboard, munnspill og sang. Bluesrock fortsetter å ha en innflytelse med framføringer og innspillinger av flere populære musikere.

Bluesrock ble ikke en særpreget sjanger før sent på 1960-tallet. I 1963 debuterte amerikanske Lonnie Mack med en rask, idiosynkratisk elektrisk blues gitarstil som senere ble identifisert som bluesrock. Så på midten av 1960-tallet ble stilen alt mer vanlig og bruktes bland annet av engelske band som The Rolling Stones, Cream og The Animals, og amerikanske band som Butterfield Blues Band og Siegel-Schwall Band, som eksperimenterte med musikk fra eldre amerikanske bluesartister som Albert King,