Hopp til innhold

Ekspert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maleriet Kunstexperte av Adolf von Becker, som skal illustrere en ekspert på kunst.

En ekspert er en person som konsistent presterer eksepsjonelt innenfor et bestemt område.[1] For å bli en ekspert kreves det daglig og intens øvelse innenfor et spesifikt område i minimum ti år[1]. Ferdighetene man tilegner seg er i stor grad avgrenset til området man er ekspert i.[2] Eksperter skiller seg fra nybegynnere i hvor mye kunnskap man besitter[2][3], hukommelse innenfor deres spesifikke domene[3]og evne til å avdekke strukturelle likheter innenfor analogisk problemløsning.[4] Mesteparten av forskningen på ekspertise har sett på sjakkprestasjoner. Grunnen til dette er at Elo-rangeringen gir en nøyaktig og objektiv vurdering av prestasjoner. I tillegg utvikler sjakkeksperter ferdigheter og hukommelse som er velegnet for sammenligning med andre områder.[3] Det har også blitt utført en del forskning innenfor medisinsk ekspertise (se Eysenck & Keane, 2010.[5] for en oversikt)

Psykologiske teorier for ekspertise

[rediger | rediger kilde]

Chunking teori

[rediger | rediger kilde]

Tidlig forskning på sjakkekspertise og hukommelse indikerte at årsaken til ekspertenes prestasjon i hukommelsesoppgaver relativt til nybegynnere skyldtes at de lagret flere mindre informasjonsenheter (for eksempel en gruppe sjakkbrikker) i en felles representasjon, også kalt en chunk. Dette medfører at ekspertene kan relatere informasjonen på brettet til langtidsminnet og slik unngå å overbelaste kortidsminnet[6]. De Groot[7] fant at sjakkmestere presterte bedre enn de med mindre ekspertise når de måtte rekonstruere sjakkbordposisjoner de hadde sett i 2–15 sekunder (91 % vs 41 %). Derimot fant de ingen forskjell i prestasjoner for tilfeldige posisjoner, noe som støtter at eksperter tar i bruk meningsfulle representasjoner fremfor at de har en bedre hukommelse generelt. Ifølge Chase og Simon[6] kan man holde opptil 7 chunks av gangen i kortidsminnet. I en studie ble størrelsen på en chunk estimert ved å observere antall ganger eksperter og nybegynnere kikket på et sjakkbrett når de skulle rekonstruere posisjonene. Ekspertene hadde en chunkstørrelse på 2,5 enheter sammenlignet med nybegynnere som hadde en cunkstørrelse på 1.9[6]. Gobet og Simon[8] uttrykte senere at dette var underestimater. Simon og Gilmartin[9] kalkulerte at eksperter kan ha lagret opptil 100,000 chunks i langtidsminnet, mens datasimuleringer indikerer at tallet kan være så høyt som 300,000.[10]

Template Theory

[rediger | rediger kilde]

Gobet og Waters[11] har kritisert chunking teorien for å ikke kunne gjøre rede for hvorfor eksperter bruker kortere tid på å lagre sjakkposisjoner en det teorien tilsynelatende vil tillate. I tillegg hevder de at teorien ikke kan gjøre rede for hvordan chunks organiseres til de mer abstrakte representasjonene som eksperter virker til å bruke i sjakk. Ifølge template theory danner man større og mer generelle skjemaer enn det chunking teorien tilser. Disse skjemaene inneholder en kjerne (core) med konstant informasjon og luker (slots) som kan inneholde varierende informasjonsenheter. Gobet og Clarkson[12] viste at når deltakere bruker datamaskin og mus fremfor brikker var størrelsen på skjemaene 13–15 brikker for sjakkmestere og 6 for nybegynnere. De fremhevet at man i tidligere studier måtte holde sjakkbrikkene når man skulle flytte de og at dette kan ha begrenset mengden av informasjon de kunne holde i en chunk. Andre studier tyder på at sjakkposisjoner lagres på basis av evaluering av angrep/forsvarsrelasjoner fremfor en direkte memorisering[5]

Effekten av forsettlig øvelse

[rediger | rediger kilde]

Ericsson et al.[13] har argumentert at forsettlig øvelse er det viktigste kriteriet for å oppnå ekspertise. Forsettlig øvelse innebærer at oppgaven man jobber med er på et passende nivå, at det er mulighet for å få tilbakemelding, at man kan få gjenta oppgaven og rette opp feil