Hopp til innhold

Lancelot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lancelot blir slått til ridder.
Kong Arthur og sir Lancelot, formgitt av William Morris i 1862, et av 13 glassmalerier gjort av firmaet Morris, Marshall, Faulkner & Co.for Harden Grange i nærheten Bingley Yorkshire.

Lancelot du Lac (eller Launcelot) var en av de mest kjente ridderne av det runde bord i legendene om kong Arthur hvor han ble betraktet som en av de største og mest betrodde av kong Arthurs riddere. Han spilte en rolle i mange av Arthurs mange seirer på slagmarken, og for sin andel i søken etter den hellige gral. Kontrasten til hans edle og høviske vesen er hans utroskap med kong Arthurs hustru, dronning Guinevere. Således er han både den beste og den verste av Arthurs riddere.

Lancelots liv og opplevelser er en vesentlig del i mange romanser fra middelalderen, ofte med konflikterende bakfortellinger og kjeder av hendelser. Hans første opptreden som en hovedfigur er i Chrétien de Troyes' Le Chevalier de la Charette (Lancelot, kjerreridderen),[1] datert fra 1100-tallet.[2] I løpet av 1200-tallet opptrer han framtredende i lange Vulgate-syklusen hvor de fleste av hans mer berømte bedrifter skjer i seksjonen som kalles for «Prosa-Lancelot» eller «Lancelot-Gral».

Opprinnelsen

[rediger | rediger kilde]