Preteritum
Preteritum er en grammatisk tid. Den brukes stort sett til å uttrykke handlinger som ble avsluttet i fortiden. I konservativt bokmål og riksmål danner svake (regelrette) verb preteritum ved hjelp av en av endelsene -et, -te, -de eller -dde.[1] I talt norsk og radikalt bokmål brukes mest -a i stedet for -et. Sterke (uregelrette) verb bruker andre mekanismer, ofte avlyd.[2]
Preteritum brukes også i andre sammenhenger. Ofte sies det på norsk setninger av typen «Så fin du var i dag!».
Eksempler på preteritum:
| Infinitiv | Preteritum | Sterkt/svakt |
|---|---|---|
| Å spise | Spiste | Svakt |
| Å pusse | Pusset | Svakt |
| Å pusse | Pussa | Svakt |
| Å prøve | Prøvde | Svakt |
| Å bo | Bodde | Svakt |
| Å gå | Gikk | Sterkt |
| Å være | Var | Sterkt |
| Å sitte | Satt | Sterkt |
| Å slåss | Sloss | Sterkt |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Tor Guttu. «Forskjellene mellom riksmål og bokmål». Norsk språkråd. Arkivert fra originalen 3. februar 2014.
- ↑ Faarlund, Jan Terje (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200225690.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.