Sognefjorden
| Sognefjorden | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
 Sognefjorden 61°06′00″N 5°10′00″Ø | |||
Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord med sine 205 km og 1303 m på det dypeste[1] inklusive Sognesjøen som er ytterst mot Nordsjøen.[2] Sognefjorden har det dypeste punktet på Norges kyst. Fjorden er 176–180 km fra innerst i Lusterfjorden (Skjolden) til Sognefest, og 206 km til det ytterste skjær (da regnes også Sognesjøen med). Bredden varierer fra omkring 1 til 2 km i Lusterfjorden til 4–5 km fra Leikanger og utover.[3][4] Målt fra terskelen til Skjolden er fjorden 174 km.[5]
Utgående vannstrømmen er det mest merkbare i fjordene i området og strømmen ut Sognefjorden tiltar vesentlig i forbindelse med regn og snøsmelting og den utgående strømmen er sterkest vår og sommer. Strømmen kan på utsatte steder komme opp i over 2 knop. Ytre del av hovedfjorden og sidefjorder der blir nesten aldri islagt, mens de indre fjordarmene, blant annet Nærøyfjorden, kan fryse til og isen kan bli liggende i flere uker. Fallvind og kastevind er vanlig i Sognefjorden og sidefjorder.[6][7]
Midtre del av fjorden er omgitt av fjell på rundt 1000 meter og innerst er høydeforskjellen mellom fjordbunn og fjelltopper 3500 meter. Den høyeste toppen rett ved fjorden er Bleia på 1721 meter, noe som gir 2850 meter høydeforskjell. Rundt indre delen av fjorden er landskapet alpint med spisse fjelltopper, bratte fjellsider og isbreer. Mange og til dels lange fjordarmer strekker seg i alle retninger. Langs store deler av hovedfjorden og sidefjorden faller berget bratt i sjøen ofte uten brem eller flate med plass til bosetning. I forlengelse av fjordarmene strekker det seg til dels lange og dype dalfører i alle retninger, blant annet Jostedalen, Lærdalen og Årdal med Utladalen.[8][9][7] Sognefjorden er verdens lengste åpne (isfrie) fjord og er verdens tredje lengste fjord.[10]
Den ligger midt i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke som den var med på å gi navn til) og strekker seg fra Solund ved kysten i vest til Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst (nordøst), der fjordarmen heter Lustrafjorden. Fjorden og landet rundt ut utgjør regionen Sogn, ofte fordelt på Ytre, Midtre og Indre Sogn. Lengden fra Rutletangen inn til Skjolden er 186 km[11]. Sogn utgjør knapt 60 % av arealet i Sogn ogFjordane eller omkring 11.000 km2.[12] De tolv kommunene i Sogn har et samlet areal på 10 671,55 km²[13] og 37 063 innbyggere (1. januar 2014).[14] Landet rundt indre del av fjorden kalles Indre Sogn og omfatter de lange fjordarmene. Fra Leikanger og utover kalles landet Ytre Sogn.[8]
Den ytre delen av fjorden har få og små fjordarmer. Fjordarmene er som hengende daler under vann ved at bunnen i sidefjordene ofte er mye grunnere enn hovedfjorden med til dels over 1000 meter høydeforskjell. Hovedfjorden har terskel ved munning til havet, mens flere av sidefjordene har terskler ved munning til hovedfjorden.[9]
Sognefjorden skjærer seg så dypt inn i landet at det bare er 15 km fra innerste arm ved Skjolden til fjelltopper som Store Skagastølstind i Jotunheimen. Vannstrømmen går som regel ut fjorden. Elvene legger opp sandbanker der de løper ut i fjorden for eksempel ved Gudvangen, i Lærdal, og i Gaupne. Disse sandbankene utvider seg stadig og endrer form.[3]
Sognefjorden, særlig den indre delen, er omgitt av fjellmassiv som i den indre delen er alpine og i den ytre delen er mer avrundet. De innerste fjordarmene fortsetter som dype og til dels lange dalfører blant annet Lærdal, Årdal med Utladalen, Nærøydalen, Sogndalsdalen, Fjærland, Fortunsdalen, Aurlandsdalen og Jostedalen. Overgangen mellom fjorden og disse dalene er bestemt av havnivået, og grensen har flyttet seg utover ved landhevingen. Noen av sidedalene, som Vik og Fresvik, ville vært hengende daler på samme måte som Feigedalen om Sognefjorden ble tappet tom.[8]
Navn
[rediger | rediger kilde]Amund Helland skriver «Sognefjordens egentlige navn er Sogn, medens Sogn nu alene bruges om det omgivende landskab, og brugtes saaledes allerede i middelalderen. Navnet er som landskapsnavn hankjønsord og har udentvil været det ogsaa som fjordnavn.»[3] Navnet henger sammen med ordet «sug» som trolig viser til suget eller de vanskelig strømforholdene som skapes når vannet strømmer gjennom fjordmunningen og over terskelen.