Mauritania

Mesteparten av Mauritania består av lavtliggende, vidstrakte sletter av sand og grus som utgjør en stor del av det vestlige Sahara. Mer enn halvparten av landarealet består av ørken med flygesand. Landets høyeste fjell er Kediet ej-Jill (915 moh.), som ligger nord for Adrarplatået i nordvest. Ørkenen går ut til den 754 kilometer lange og lite innskårne kystlinjen. Senegalelva danner sørvestgrensen og er eneste vassdrag som er vannførende hele året.

Mauritania ligger i sonen mellom det tørre Sahara og det halvtørre Sahel. Klimaet er varmt og hovedsakelig tørt. Kjølig havvann og havbris gir kysten et mer temperert klima enn innlandet. I de nordlige to tredelene av landet er nedbøren mindre enn 100 millimeter i året og varierer sterkt fra år til år. Lengst i sør er det en smal sone med 500–650 millimeter årlig nedbør hovedsakelig fra august til september. Mauritania har hatt flere tørkekatastrofer, og ørkenspredning er et stort problem.

I nord er det ørken uten vegetasjon bortsett fra i wadier(uttørkede elveleier bare av og til med vann) og i oaser. Vegetasjonen endres gradvis fra nord til sør. Sahelbeltet har stepper med spredte tornebusker, akasietrær og gressarter og urter som spirer etter mye nedbør. I sørvest er det en smal stripe savanne med spredte apebrødtrær og gress.

Mendesantilope (addax) er eneste store pattedyr i ørkenen. På steppe og i halvørken lever blant annet leopard, gaseller, vortesvin og struts. På savannen lengst i sør og ved elven Senegal lever blant annet flodhest og løve. Dyrelivet trues av utryddelse på grunn av hogst og jakt. Rundt Diawling nasjonalpark ved elven Senegal er noe bevart.

Mer enn 550 fuglearter er observert. Mer enn en million vadefugler overvintrer ved Banc d’Arguin lengst nord på Atlanterhavskysten.

• Les mer om Mauritanias geografi.

70 prosent er maurere av arabisk-berbisk herkomst. De fleste er fedriftsnomader. Langs Senegalelva lever tukolor, fulani, soninke, wolof og andre folkegrupper. Fastboende jordbrukere utgjør flertallet av disse.

Arabisk er offisielt språk. I sør tales berberspråket zenaga. Fulani, wolof og soninke er niger-kongo-språk. Fransk fungerer som arbeidsspråk mange steder.

Islam er statsreligion, og nesten hele befolkningen er sunnimuslimer. Noen få er katolikker eller tilhengere av stammereligioner.

Tørke, fattigdom og arbeidsledighet har siden 1970-årene ført til utvandring til andre vestafrikanske land og Kanariøyene. Om lag 1 prosent av befolkningen regnes fortsatt for å være slaver.

• Les mer om Mauritanias befolkning.

Mauritania er en presidentstyrt og formelt flerpartistyrt republikk. Presidenten velges for fem år og kan gjenvelges én gang. Regjeringen utnevnes av presidenten. Parlamentet består av et senat med 56 medlemmer valgt for seks år og nasjonalforsamlingen med 146 medlemmer valgt for fem år.

Landet er inndelt i 15 regioner (wilayater) og 216 kommuner.

Mauritania er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Den arabiske liga, De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS), Maghreb-unionen og Cotonou-avtalen.

Forsvaret består av hær, marine og flyvåpen. I tillegg kommer halvmilitære styrker.

• Les mer om Mauritanias politiske system og Mauritanias forsvar.

For 3500 år siden var Mauritania et fruktbart slettelandskap med spredte befolkninger og en rik fauna og flora. Det er gjort steinalderfunn fra både paleolittisk og neolittisk tid. Mauritania har i mange hundre år vært delt mellom berbiske og arabiske folkeslag fra nord og afrikanske folkegrupper fra sør.

Islam var utbredt allerede mot utgangen av 600-tallet. Nordområdene ble innlemmet i det puritanske almoravide-riket på 1000-tallet, og Mauritania ble deretter en del av deres store rike i Vest-Afrika, Marokko og Spania.

På 1500-tallet erobret marokkanske styrker store deler av landet og innførte arabisk språk og kultur, og europeiske stormakter anla midlertidige handelsstasjoner langs kyststripen. I århundrene som fulgte leverte høvdingene i Mauritania slaver og varer til europeere som seilte til Senegalelvas utløp.

I 1815 fikk Frankrike kontroll over Mauritania- og Senegal-kystene. I 1904 ble Mauritania en del av Fransk Vest-Afrika, og i 1920 ble landet en fransk koloni med de nåværende grensene. Mauritania ble selvstendig i 1960.

Landets første president var Moktar Ould Daddah som innførte ettpartistyre i 1964. Først samarbeidet han nært med Frankrike, men ble senere mer uavhengig. Gruveindustrien ble nasjonalisert i 1974. I 1975 gikk mauritanske styrker inn i Vest-Sahara for å forhindre at Marokko skulle utvide territoriet sitt sørover. Etter et militærkupp i 1978 da Ould Daddah ble styrtet, trakk Mauritania seg ut av Vest-Sahara.

De neste årene ble Mauritania styrt av ulike regjeringer som avsatte hverandre ved militærkupp. I 1980 ble slaveriet formelt opphevet. Flere partier ble tillatt i 1991. Den valgte presidenten ble avsatt ved et kupp i 2008, og general Mohamed Ould Abdel Aziz tok makten.

I 2019 tok Mohamed Ould Ghazouani over som president. Han har stabilisert Mauritania og vant gjenvalg i 2024. Samtidig er landet blitt kritisert for alvorlige brudd på menneskerettighetene.

• Les mer om Mauritanias historie.

Halve befolkningen er svært fattig og livnærer seg av et enkelt jordbruk og husdyrhold, særlig tradisjonell fedrift. Bønder finnes nesten bare ved Senegalelva i sørvest. Det dyrkes blant annet hirse, dadler, durra og ris. Landet er avhengig av matforsyninger utenfra. Kysten er fiskerik, og Nouakchott er sentrum for fiskeforedling.

Landet har lite industri ut over fremstilling av forbruksvarer, fiskeforedling og oljeraffinering. Fisk og jernmalm er de betydeligste eksportproduktene. Det er betydelige olje- og gassforekomster utenfor kysten. Det utvinnes også store mengder jernmalm samt kobber, fosfat og salt.

Mye av utenlandsgjelden er slettet. Landet er avhengig av bistand fra utlandet. I senere år er økonomien stabilisert og i vekst.

• Les mer om Mauritanias økonomi og mynt, mål og vekt i Mauritania.

Offisielt er det ni års obligatorisk skolegang i Mauritania. Grunnskolen er seksårig og starter når barna er seks år. Videregående skole varer også seks å (3 + 3). Det finnes fire høyere utdanningsinstitusjoner i landet, blant annet et universitet i Nouakchott og et institutt for islamske studier i Boutilimit. Betydelige deler av befolkningen er fremdeles analfabeter.

Det er ett statseid radioselskap (Radio de Mauritanie) og ett statseid fjernsynsselskap (Télévision de Mauritanie).

Landet har to dagsaviser som begge utkommer på arabisk og fransk. Offisielt er pressen fri, men den blir likevel sensurert.

Ibn Razqa (død 1731) regnes som den mauritanske poesiens far. Ahmad ibn al-Amin al-Shinquiti (1872–1913) skrev et kompendium om Mauritania på arabisk og er en av de mest berømte forfattere. Moderne romanforfattere er blant annet Moussa Ould Ebnou (1956–) og Belinda Mohamed (1981–).

Landets etniske mangfold speiles i musikklivet. Folkemusikkinstrumenter er blant annet tidmit (en firestrenget lutt), ardin (en harpe), tbal (en kjeletromme) og daghumma (en rangle). De tradisjonelle yrkesmusikerne (grioter, med mauriske iggiw som de mest kjente) var også historiefortellere som hyllet øvrighetspersoner i episke sanger. Tre fremstående navn i moderne musikk er sangerinnene Dimi Mint Abba (1958–2011), Malouma Mint El Meidah (1960–) og sangerinnen, instrumentalisten og komponisten Noura Mint Seymali.

• Les mer om